Nyheter

OHIFs høringssvar på ny næringspolitisk handlingsplan

06.06.2011

Oslo Håndverks- og Industriforening ble invitert som høringsinstans på den nye næringspolitiske handlingsplanen som næringsbyråd Øystein Sjøtveit har lagt fram. Foreningen håper byrådet tar våre kommentarer til etterretning.

I dagens samfunn blir yrker som kan forbindes med uttrykk som kunnskapsbasert og kunnskapsintensive forbundet med status og har “høyere verdi” enn de tradisjonelle håndverksfagene. Håndverksfagene sliter i konkurransen om rekrutteringen av de gode hodene og hendene. Informasjonen om hvilke muligheter som ligger i et håndverksfag og mulighetene for en eventuell videre yrkesvei når ikke fram.

En av sakene OHIF kommenterte

Oslo Håndverks- og Industriforening frykter at når fagene ikke blir forbundet med kunnskap, så utelukkes vi også i bokser som innovasjon, nytenkning og forskning. Fagene blir sittende fast i en tradisjonell tenkning og næringslivet kan gå glipp av nødvendig nytenkning og innovasjon. OHIF mener at all næringsvirksomhet baserer seg på kunnskap og at håndverksfag i stor grad er vel så mye basert på kunnskap som næringene i definisjonen som er brukt. Den er for snever og gammeldags med tanke på at en som driver omsetning av eiendom er inne i definisjonen mens f.eks en gullsmed som er utdannet gemmolog eller en byggmester som bruker ny teknologi for å bygge mest mulige miljøeffektivt, ikke er med.

Høringsuttalelsen kan leses i sin helhet under.

Oslo kommune
Byrådet 

Oslo, 8. april 2011 

Byrådssak 32/11 Næringspolitisk Handlingsplan for Oslo kommune 

Oslo Håndverks- og Industriforening (OHIF) takker for anledningen til å komme med synspunkter som høringsinstans i byrådssak 32/11. OHIF er glad for at byrådet vil arbeide for at byens næringsdrivende skal ha gode rammebetingelser for å drive og utvikle sine bedrifter. OHIF håper videre at byen fortsatt skal ha et mangfoldig næringsliv som også inkluderer håndverksbedrifter, til glede for byens borgere og næringsliv forøvrig. 

Her kommer våre kommentarer: 

Boks-tenkning og ulike bransjer
Under punkt 4 Hovedutfordringer, registrerer vi at byrådsavdelingen fortsatt er glad i å sette bransjene i bokser. Da tenker vi på uttrykkene kunnskapsbasert næring og tjenesteyting og definisjonen av ansatte i ulike bransjer. Viser til fotnote hvor:

  • kunnskapsbasert tjenesteyting er definert som: Bank og forsikring, Teknisk og vitenskapelig tjenesteyting, Omsetning og drift av eiendom og Teko
  • kunnskapsbasert næring er definert som: Tele og IKT, forlag, film og media og grafisk industri.

 Strengt tatt bør vel all næringsvirksomhet baseres på kunnskap. Men vi vil gjerne peke på at håndverksfag i stor grad er vel så mye basert på kunnskap som næringene i definisjonen. At en gullsmed i tillegg til svennebrev er utdannet gemmolog og/eller har tilleggsutdanning innenfor design og en møbelsnekker som restaurerer antikke møbler har tilleggsutdanning innenfor kunsthistorie er ikke uvanlig.

Næringslivet er i endring. I mange fag er det tatt i bruk ny teknologi, nye materialer og nytt verktøy. Et eksempel er passivhus, som antakelig kommer for fullt, hvor tømrere, rørleggere og malere er involvert. Passivhus skaper behov for blant annet forskning på avgassing og fukt i materialer. Håpet er å få mindre klimagassutslipp og redusert energibruk. Et arbeid er i gang for en plan om å nå målet om passivhusstandard innen 2020.  Innenfor industrien er situasjonen den samme. Ny teknologi gir muligheter for effektivisering, redusert energibruk og mer miljøvennlig produksjon. Avanserte dataprogram og prosesser er tatt i bruk. Her spiller forskning en stor rolle.

OHIF mener definisjonen som er gjort av Telemarkforskning på inndelingen av kunnskapsbasert næring og tjenesteyting blir for snever og gammeldags med tanke på at en som driver med omsetning av eiendom er inne i definisjonen mens de ovennevnte ikke er med.

 Målområde 1 Effektive og brukertilpassede kommunale tjenester
 1.1
Her er vi fornøyd med delmål/strategier og tiltak.
1.3, 1.4
Bra 

1.5
Her mener foreningen at trening av grunnleggende motoriske ferdigheter er fraværende i opplæringen. Det er synd for elever som er praktisk anlagt og som mister muligheten for mestringsfølelse, som er viktig for selvtillit og inspirasjon for andre skolefag. 

Mangel på faglæreres kompetanse er en utfordring i Kunnskapsløftet. De forskjellige programmene har mange fag samlet på VG1. Design & Håndverk VG 1 har nesten 50 fag og Bygg og Anlegg VG 1 har 22 fag – en faglærer har som regel sin faglige kompetanse i ett fag. I andre fag mangler dermed fagbakgrunnen som er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. En faglærer med svennebrev i rørleggerfaget bør ikke undervise i tømrerfaget. Det kan sammenlignes med å sette en tysklærer til å undervise i fransk i videregående skole. Vi ber om forståelse og respekt for håndverksfagene. Hvert fag er unikt og har hver sin fireårige utdannelse. Det holder ikke med en uke eller noen timers undervisning for å kunne undervise i et fag. OHIF foreslår at der hvor faglærer mangler fag- eller svennebrev i et fag, hentes instruktører inn fra næringslivet – og lønnes på samme måte som lektor2 ordningen (www.lektor2.no) 

1.6.
Tiltaket om å øke læreplasser både i kommunen og i næringslivet er bra, men hvordan skal dette gjøres? Hvordan skal man styrke samarbeidet med næringslivet? Foreningen vil også påpeke at innenfor byggfagene kan kommunen ikke tilby læreplasser i særlig grad. Opplæringsansvaret faller derfor i sin helhet på det private næringslivet. I en stadig mer global verden, med fri flyt av tjenester innad i Europa er vi glad for at terskelverdien på 41 millioner, som grense for når innkjøpere skal vurdere lærlingeklausulen, i skrivende stund ser ut til å falle vekk. Saken kommer opp i bystyret 13. april.
Oslo Håndverks- og Industriforening er glad for den gode kontakten med Utdanningsetaten v/avdelingsleder for fagopplæring Lars Juterud, skolebyråd Torger Ødegaard og det politiske miljøet som har vist stor interesse og velvilje i våre forslag på tiltak.

Målområde 2: Nærings- og leverandørutvikling gjennom offentlige innkjøp 

2.1.1.4
Her vil OHIF trekke fram innkjøperes kompetanse som kritisk suksess faktor. Spesielt byggebransjen bør involveres og tas med i arbeidet for å heve innkjøperes kompetanse. Foreslår å bruke evalueringer blant bedrifter innenfor byggebransjen. 

OHIF ønsker følgende punkt tatt inn som mål under målområde 2:

  • Oslo kommune skal, når det er dokumentert behov i faget, påse at lærlingeklausulen tas i bruk.

Dette for å sikre kompetansen i fagene og at ungdom får læreplass og Oslo kommune unngår et VG3 løp. VG 3 innebærer et år på skole i stedet for to år i lære. Erfaringen viser at et VG3 år på skole bør unngås. Byggfagene læres ute på byggeplassene. For Oslo kommune er VG3 løpet kostbart og unødvendig.
OHIF er glad for at det i planens Målområde 7.3.1. legges til rette for at industri- og produksjonsbedrifter kan lokaliseres i Oslo området. Men vi vil gjerne peke på at planen også bør inneholde mål og tiltak for å sikre lokalisering av tjenesteytende næring som f.eks rørleggere, glassmestere, møbelsnekkere og møbeltapsetserere som kan nå kundene raskt ved behov eller som kundene også kan stikke innom ved behov. 

Eksempler på konsekvenser av en dårlig arealpolitikk for deler av næringslivet.

  • Et av våre bakerimedlemmer, med produksjon som foregår i lokaler sentralt på Majorstua, har i løpet av en femårsperiode behov for nye lokaler. Bedriften eier ikke lokalene hvor produksjonen foregår i dag og lokalene er gamle og lite effektive for drift av bakeriet. Bedriftseier er åpen for å bygge nytt eller kjøpe næringslokaler som kan tilpasses formålet. Mange gamle næringslokaler har de siste årene blitt omregulert til boliger eller kontorer. Følgene av dette er færre og færre egnede næringslokaler sentralt i Oslo. Utfordringen ved å flytte ut av Oslo sentrum er varelevering flere ganger daglig til de ca.18 butikkene som i hovedsak befinner seg i sentrum. En lokalisering utenfor sentrum vil medføre økt trafikkbelastning. Flere av våre bakerier og andre produksjonsbedrifter (innenfor andre bransjer) ligger sentralt i Oslo.
  • To av våre møbelsnekkerbedrifter har tilhold i et område som er omregulert til bolig. Københavngata 2. Akkurat disse bedriftene er eiere av sine lokaler, men mange håndverksbedrifter og andre næringsdrivende blir presset ut av lokalene sine når næringsområder blir regulert til bolig. 

Med vennlig hilsen
Oslo Håndverks- og Industriforening 

Kristin Brandt
Kommunikasjonssjef

Siste nyheter
Nyhetsarkiv