Nyheter
Frokostmøte med Oslopolitikere
25.02.2010Kultur- og utdanningskomiteen skal behandle en byrådssak om Oslo-skolens tilbud innen yrkesfagene. OHIF inviterte derfor komiteens medlemmer til et frokostmøte 18. februar, for å diskutere saken.
Byrådssaken innholder fire hovedstrategier for å gjøre yrkesfagene mer attraktive:
· Sterke fagmiljøer
· Tidsmessige, funksjonelle skoleanlegg/hensiktsmessig skolestruktur
· Samarbeid med næringslivet om utvikling av profilerte skoler
· God informasjon
I saken gir byrådet blant annet oversikt over tiltak for å hindre frafall og øke andelen som fullfører og består. Byrådet fremhever følgende sentrale utfordringer:
· Elevenes grunnleggende ferdigheter må styrkes slik at yrkesfagene kan rekruttere faglig sterke søkere
· Flere elever/lærlinger må fullføre og bestå opplæringen slik at en høyere andel av Oslo-elevene kan få læreplass i Oslo-bedrifter
· Det må skaffes flere læreplasser innenfor enkelte fagområder
· En større andel av elevene må rekrutteres til yrkesfaglige utdanningsprogram særlig innenfor områder hvor det er stort arbeidskraftbehov, for eksempel innen helsefagene.
Byrådssaken inneholder mange gode overordnede forslag, men for at det ikke bare skal bli vakre ord, er OHIF opptatt av å få inn så mange konkrete forslag som mulig.
Diskusjonen på frokostmøtet gikk livlig med mange gode kommentarer vi sakser:
- Du kan bare sende inn ditt forslag på et kompetansesenter for småfag så bruker vi det som blåkopi, sa Kjell Veivåg til Anne Cathrine Hagen. Hun har i flere sammenhenger trukket fram Venstres forslag om et kompetansesenter for småfag, blant annet på Næringslivets Valgkampstart i august 09, OHIFs Årskonferanse i november 09 og på Bedrifter i byen nå i januar.
- Elevene må veiledes til noe de faktisk kan komme til å mestre, sa Anne Cathrine Hagen. David Hansen kommenterte at det bør være noen absolutter for opptak.
- Lærerne må ut å hospitere i arbeidslivet og jeg vil oppfordre næringslivet til å komme med invitasjoner, sa Kjell Veivåg. Frode Andersson kommenterte at skolen må planlegge utplasseringer, også i prosjekt til fordypning, i årsplanen. Det nytter ikke å ringe uken før.
Arvid Søgaard trakk fram hvor viktig det er å få en følelse av mestring og at praksis først bidrar til dette. Resultat mindre frafall og mer motiverte elever. Kjell Veivåg var enig og framhevet behovet for fleksible utdanningsløp.
- Hvordan ivareta de svake og hvordan rekruttere de teoristerke og hvordan kan vi utnytte fagskolen bedre, spurt Knut Even Lindsjørn.
- Det offentlige må også vise ansvar overfor lærlinger, sa Arvid Søgaard. – Ta kontakt med næringsbyråden, sa Trine Skarvang.
Dette og mye mer diskuterte vi, komitéleder Knut Even Lindsjørn avsluttet med å invitere til flere innspill, gjerne bedriftsbesøk rett før eller rett etter påske. – Ta kontakt med komitéen og partiene, oppfordret Knut Even Lindsjørn.
Ressursgruppen for utdanning har utarbeidet følgende notat med konkrete forslag:
Konkrete forslag til Byrådssak 253 fra Oslo Håndverks- og Industriforening
1. Lærere må hospitere i næringslivet.
a. Få praksistrening og oppdatere seg i faget, jamfør Politihøgskolen
b. Kontakt med lærebedrifter - gjensidig forståelse for felles ansvar i opplæringen
c. Faglærere får påfyll og nye krefter.
2. Instruktører fra næringslivet inn i skolen
a. En lærer kan ikke inneha kompetanse i alle fag i et utdanningsløp, f.eks Design og Håndverk med ca 50 fag
b. Nødvendig med en økonomisk godtgjørelse, jamfør Opplandmodellen. Kan også løses med vikarmidler når lærere hospiterer i næringslivet
c. Elever møter en engasjert fagperson og deres kunnskap om næringslivet blir større.
d. Innføre Lektor 2 ordningen også i fagopplæringen
3. God veiledning er alfa og omega. Elevene må få god veiledning, som innebærer forståelse for hva de forskjellige yrkesfagene innebærer – både i forhold til videreutdanning og arbeidsmuligheter – samt få en forståelse av hvilke egenskaper/ferdigheter som kreves i det enkelte fag. Den enkelte veileder må holde seg oppdatert, eller vite hvor slik oppdatering kan finnes også i forhold til hvilke fag som har behov for lærlinger. Fora for møter med næringslivet må etableres. (f.eks opplæringskontorer eller bransjeforeninger)
4. Yrkesrette den teoretiske opplæringen opp mot den praktiske hverdagen elevene møter i læretiden og bedriftslivet. (”Tavla” ut i verkstedene). Det er viktig å tilrettelegge eksamen for yrkesfaglige linjer.
5. Ressursskolene må videreføres og forbedres. Et kompetansesenter for småfag, kan være en viktig samarbeidspartner/pådriver her.
a. Møter mellom næringsliv og skole bør tilrettelegges også økonomisk, der hvor det er nødvendig. Faglærere er kjøpt fri med en 20% stilling men næringslivet jobber dugnad. Næringslivet må sidestilles.
6. Stryk på VG1 og VG2. Skolen må ha ansvaret for at elever som stryker i VG1 og/eller VG2 tar opp igjen fag, det må ikke være lærebedriften som skal ha dette ansvaret
7. OHIF foreslår at søknadsfristen for opptak til videregående skoler i framtiden er 1. mai. Mange av utdanningsprogrammene har ikke klart å gjennomføre alle fagene i felles programfag, eller prosjekt til fordypning før 1. mars, som er dagens søknadsfrist. Elevene velger derfor VG2 uten å ha nok kunnskap om hva de skal velge.
8. Kompetansesenter for småfagene. For å styrke rekrutteringen og fagopplæringen i de mindre fagene og finne løsninger som ivaretar behovet for fagopplæring i fag som er for små til å opprette fulle klasser.
9. For å motvirke fravær som kan føre til frafall:
a. Ta tavla med til verkstedet, teorien i basisfagene må være relevante for yrkesveien til den enkelte.
b. Legge til rette for ”mestring” og fleksible utdanningsløp. Se også punkt 12 hvor dette utdypes.
c. En dårlig tilrettelagt timeplan medvirker også til å øke fraværet for den enkelte. På videregående skoler i Oslo, går det i dag elever som har ”hull” i timeplanen på to-tre timer, midt i undervisningstiden. Dette er antakeligvis et utbredt virkemiddel for å få timeplanene til å gå opp. Vi har bedt skolebyrådsavdelingen om å kartlegge dette.
d. En god veiledning og testing av egnethet, bidrar til å øke forståelsen for faget og hva som kreves av ferdigheter. Feilvalg kan bli mindre og dermed også frafall.
e. Fravær må følges opp og få konsekvenser. Tydelige regler som følges av alle! Fravær er et ledelsesproblem. Se hva som gjøres på skoler som har lykkes med å få fraværet ned. Rektorer, lærere og lærebedrifter må ha god lederkompetanse og det må bli større fokus på disiplin og fravær.
f. Karakterer i orden og oppførsel må telle med ved opptaket til videregående skole.
g. Alt fravær må på kompetansebeviset
10. Vi må klare å gjøre ungdommen mer nysgjerrige på våre fag.
a. Kanskje kan det nye faget Arbeidsfag, i ungdomsskolen bidra til å vekke denne nysgjerrigheten og gjennom muligheter for praksis, øke motivasjonen for å velge yrkesfag. Men her er det nødvendig med oppfølging, også økonomisk, og tett samarbeid med næringslivet. Vi mener det samme gjelder for Utdanningsvalg. For skolene vil det være fristende å velge de mindre kostnadskrevende alternativene.
b. YOU-messen er et bra tiltak og må videreføres, ikke bare de to neste årene.
c. Bruke gode rollemodeller, vi har mange glødende engasjerte medlemmer – også ganske unge som kan brukes i noen sammenhenger. Lærlinger i faget kan også være aktuelle som rollemodeller. Eks blikkenslagerne har laget små filmsnutter som ligger på YOUTUBE og på nettstedet www.bliblikkenslager.no.
11. Det må stilles krav til offentlige anbydere om å bruke godkjente lærebedrifter. Vi må få flere lærlinger inn i offentlig sektor. Byrådsavdelingen for finans har vedtatt: ”Kommunens virksomheter skal før kunngjøringen av konkurranser om oppdrag over EØS terskelverdi (pt.kr 1,65 millioner for varer og tjenester og 41 millioner for bygg og anlegg) i bransjer med et klart definert behov for lærlingplasser, alltid foreta en vurdering av om det skal stilles krav til norske leverandører om at de må knytte seg til en offentlig godkjent lærlingordning dersom de får kontrakten.” .
Vi advarer mot å legge seg på denne terskelverdien – det medfører at det i de aller fleste oppdrag ikke foretas en vurdering av om det skal stilles krav om tilknytning til lærlingordning. Vi mener ordningen må gjelde uansett størrelse på oppdrag. Også en saksbehandler må kunne utvise skjønn og se at når man skal skifte en entrédør i en kommunal leilighet så er det ikke behov/plass for en lærling. Men ofte skal man også skifte kjøkken i den samme leiligheten og da er det plutselig plass til 2 personer. Vi etterlyser et større samfunnsansvar hos offentlig myndighet. Læreplasser må ikke bare etableres i private bedrifter.
12. Tillegg til punkt 9b
Skal vi klare å øke motivasjonen til dagens elever må de på et tidlig tidspunkt oppleve mestring. Søkere til yrkesfag trives med praktiske øvelser og opplever disse som motiverende. Stadig å måtte gjøre øvelser man ikke mestrer gir en negativ opplevelse. La elevene starte med praksis, fyll så på med teori underveis og etabler en tett kontakt med næringslivet. Sammen må vi arbeide for å øke motivasjonen til elevene. Vi må få ungdommen til å bli mer sultne på kunnskap og mer nysgjerrige på yrkesfag!
Nivået på fellesfagene i dagens VG1 og de respektive VG2 områdene, er ikke høyere enn at de langt fleste klarer å nå disse målene. Det er hvordan vi når målene som er viktig. Mer fleksible løsninger.
Dårlig motivasjon er sannsynligvis den største kilden til frafall.
Selv om noen av forslagene utløser en økonomisk kostnad, er det midler som høyst sannsynlig kan spares inn i forhold til feilvalg og frafall. Som igjen innebærer at færre faller utenfor yrkeslivet med de konsekvenser dette får.
Møtedeltakere
Fra Kultur- og utdanningskomiteen møtte: komitéleder Knut Even Lindsjørn (SV), nestleder Kjell Veivåg (V), Khamshajiny Gunaratnam (A), Trine Skarvang (F), David Hansen (KrF), Kjell Omdahl Erichsen (H), samt politisk rådgiverTore Berntsen (KrF), politisk rådgiver Lo-johan Melinder (A), politisk rådgiver Torbjørn Furulund (H), konsulent Frode Nøstvik og komitésekretær Birte Stenerød
Fra OHIF møtte: Glassmedmester og oldermann Christian Schøyen, Murmester og daglig leder Murmesternes Forening Bjørn Schwartz, Frode Andersson Oslo og Akershus Kjøttbransje og KOM, snekkermester og laugsskriver Anne Cathrine Hagen, byggmester og daglig leder Byggmesterforbundet Oslo og opplæringskontoret for tømrerfag Arvid Søgaard, Gullsmedmester, oldermann, prøvenemndsleder og styremedlem OHIF Marianne Reimers, Adm. dir. Arve Sand OHIF og kommunikasjonsrådgiver Kristin Brand OHIF.